En guide til stippling

Julia, hvilke materialer bruker du?

For å lage kreasjonene mine bruker jeg Rotring Rapidograph 0,1 mm på akvarellpapir fra Arches Rotring Rapidograph er en fineliner med blekk på patron.

De utskiftbare patronene gjør pennen enkel å jobbe med. Den består av en robust kropp og forkrommet spiss. I tillegg til 0,1 mm-spissen som jeg selv bruker, kan du velge mellom en rekke forskjellige størrelser i henhold til dine egne ønsker. Ved å bruke den tynneste spissen Rotring Rapidograph har å tilby, økes graden av realisme.

Hvorfor valgte du å jobbe med denne teknologien?

Jeg bruker stipplingsteknikken for å oppnå størst mulig grad av realisme og forhold mellom lys og skygger. Jeg synes at stippling er et fantastisk konsept. I stedet for å tegne for eksempel en sirkel med én enkel bevegelse, tegner man den ved å plassere prikker og skape illusjonen av en sirkel. Teknikken gjør det mulig for betrakteren å fylle tomrommene og lage seg et komplett bilde. Jo lengre avstand du har til verket du ser på, jo mer realistisk fremstår det. Av og til blir ikke enkeltpunktene oppfattet med mindre du ser nøye etter.

Hvordan går du frem for å skape kunsten, trinn for trinn?

Når man skal lage et verk ved hjelp av denne teknikken, er det flere ulike måter å starte på. Hvis du har en skisse eller en idé om hva du vil lage, kan du jobbe deg gjennom det del for del. Dette er kanskje den enkleste måten å starte på, spesielt hvis du også bruker «grid»-metoden. 

Grid-metoden innebærer at du tegner med et rutenett for å få de riktige proporsjonene. Når jeg lager verkene mine, starter jeg vanligvis med å identifisere den lyseste delen av tegningen, kalt negativ overflate, som inngår i en større overflate. Med stippling blir de fleste effekter skapt basert på hvor mye negativ overflate du har. Jo flere prikker du bruker og jo tettere du plasserer dem, jo mer reduserer du kontrasten i verkene dine. Når du bruker færre prikker, dvs. en større negativ overflate, jo lysere og mer fremtredende fremstår den.

Jeg plasserer prikkene mine i rader og lag. Jeg pleier å plassere prikkene som to kolonner til jeg har dekket hele overflaten jeg skal dekke med et lag med prikker. Jeg legger vanligvis rundt 2–3 lag for de aller lyseste partiene. Deretter «bygger» jeg på med prikker for å lage de mørkere partiene. Jo flere lag, jo mørkere blir illustrasjonen. Prosessen er treg og metodisk, men jeg synes det gir meg økt kontroll over utviklingen, i tillegg til at det gir en veldig glatt og jevn overflate.

Andre tips?

Når du vil skape tekstur med stippling, er det viktig å identifisere hvor du tror lyset vil lande på objektet du tegner. Teksturen skapes ved å markere den negative overflaten med flere prikker, slik at man skaper illusjonen av en skygge. En tegning med flere prikker og mindre negativ overflate oppfattes vanligvis å ha en høyere grad av tekstur.

Hvis du vil tegne et landskap eller skape perspektiv i kunstverket ditt, bør du tenke på at det som skal oppfattes som nærmere betrakteren bør prikkes med større skarphet enn det som skal oppfattes som bakgrunn.

Når det gjelder å velge en base for stippling, finnes det i praksis et ubegrenset antall alternativer. Som tidligere nevnt, tegner jeg på papir fra Arches. Det er et veldig tykt papir med mye struktur i bomull. Arches tilbyr papir med en rekke tykkelser og teksturer. I arbeidene mine streber jeg etter realisme, men også en «glatthet», slik at prikkene smelter pent inn i overflaten jeg jobber med. Prikkene blir mindre fremtredende som individuelle enheter hvis du ikke ser nøye etter. Hvis du derimot vil lage illustrasjoner med høy presisjon og skarphet, bør du velge et jevnere papir som overflate.