En guide til stippling med Julia Koceva

Stippling er en teknikk der motiver bygges opp med tusenvis av små prikker, en tålmodig men kraftfull måte å skape skygger, lys og dybde i en tegning. I denne artikkelen møter du kunstneren Julia Koceva, hvis detaljerte og fengslende verk viser hvor levende denne teknikken kan være. Hun deler sine beste tips, forklarer hvordan hun jobber trinn for trinn, og hvilket materiale som fungerer best. En perfekt introduksjon for deg som er nysgjerrig på å begynne med stippling eller vil la deg inspirere av noen som virkelig mestrer prikkens potensial.

Julia, hva slags materialer bruker du?

For å lage arbeidene mine bruker jeg Rotring Rapidograph 0.1 mm, en fineliner med blekkpatron. De utskiftbare patronene gjør den enkel å jobbe med. Pennen har en slitesterk kropp og en krombelagt spiss. I tillegg til 0.1 mm-spissen som jeg selv bruker, finnes det flere ulike spisstørrelser å velge mellom. Ved å bruke den tynneste spissen Rotring Rapidograph tilbyr, øker jeg også graden av realisme i arbeidene mine.

Når det gjelder valg av papir til stippling, finnes det egentlig uendelige muligheter. Jeg tegner på papir fra Arches, som er et meget tykt bomullspapir med mye struktur. Arches tilbyr ulike tykkelser og overflater på papirene sine. I arbeidene mine streber jeg etter realisme, men også en viss mykhet. Jeg synes prikkene smelter fint inn i overflaten jeg jobber på. Prikkene blir mindre synlige som individuelle elementer med mindre man ser veldig nøye. Ønsker man derimot å skape illustrasjoner med høy presisjon og skarphet, kan et glattere papir være et alternativ.

Hvorfor har du valgt å jobbe med denne teknikken?

Jeg bruker stippling-teknikken for å oppnå størst mulig grad av realisme og balanse mellom lys og skygger. Stippling er et spennende konsept synes jeg, fordi man i stedet for å tegne for eksempel en sirkel med én bevegelse, tegner den ved å plassere prikker og skape en illusjon av en sirkel. Teknikken lar betrakteren fylle inn det som mangler og skape et helhetlig bilde. Jo lenger avstand man har til verket, desto mer realistisk fremstår det. Noen ganger oppfattes ikke de enkelte prikkene med mindre man ser veldig nært.

Hvordan går du frem når du skaper, steg for steg?

Når man skal begynne å lage et verk med denne teknikken, finnes det flere måter å gå frem på. Når man har en skisse eller en idé om hva man ønsker å skape, kan man begynne å jobbe del for del. Dette er kanskje den enkleste måten å starte på, spesielt hvis man bruker den såkalte rutenettmetoden. Rutenettmetoden innebærer at du tegner med hjelp av et rutenett for å få riktige proporsjoner.

Når jeg lager verkene mine, pleier jeg å starte med å identifisere den lyseste delen av tegningen, det som kalles negativt rom, altså en lys flate innenfor et større område. I stippling handler de fleste effektene om hvor mye negativt rom du lar stå igjen. Jo flere prikker du bruker og jo tettere du plasserer dem, desto mindre blir kontrasten i verket. Bruker du færre prikker, altså mer negativt rom, vil flaten oppfattes som lysere og mer fremtredende.

Jeg plasserer prikkene mine i rader og lag. Jeg pleier å plassere dem i to kolonner til hele flaten er dekket med et lag prikker. Jeg legger vanligvis 2–3 lag i de aller lyseste partiene. Deretter bygger jeg videre med flere prikker for å skape mørkere partier. Jo flere lag, desto mørkere blir illustrasjonen. Prosessen er langsom og metodisk, men jeg synes den gir økt kontroll over utviklingen av verket og en jevn og myk overflate.

Hva er ditt beste tips for å lykkes?

Når man vil skape tekstur med stippling, er det viktig å identifisere hvor lyset faller på objektet man tegner. Teksturen skapes ved å markere det negative rommet med flere prikker, og på den måten skaper man en illusjon av skygge. En tegning med flere prikker og mindre negativt rom vil ofte oppleves som å ha mer tekstur. Hvis man vil tegne et landskap eller skape perspektiv i verket, kan man tenke på at det som skal oppfattes som nærmest betrakteren, bør tegnes med mer skarphet enn det som skal fremstå som bakgrunn.

Julia Koceva