Liquitex

I 1955 hadde Henry Levison, en fargekjemiker som drakk, sov og pustet kunstnermaling, perfeksjonert en kommersiell vannbasert akrylmaling. Det var starten på en ny æra og begynnelsen på kunstnerakrylmaling slik vi kjenner den i dag. Henry prøvde å finne på et navn som best kunne beskrive mediet, at det faktisk kunne gå fra å være flytende til å få en tung tekstur. Han kalte produktet flytende tekstur, eller Liquitex.

Akrylmaling fikk ikke fullt gjennomslag i kunstverdenen før Henry utviklet et prinsipp som gjelder den dag i dag: God informasjon er like viktig som gode materialer. Han lanserte et forelesningsprogram der kunstnere holdt workshops og forelesninger om bruk av akryl for studenter og professorer. I løpet av få år ble akrylmaling brukt konsekvent på høyskoler og universiteter over hele landet.

Det er rimelig å si at uten Liquitex og de vannbaserte akrylfargenes egenskaper ville det tjuende århundret ha sett veldig annerledes ut.