Pen Store Talents 2024 - Åsa Maria Hellman

"September" av Åsa Maria Hellman

Vinner av Pen Store Talents 2024!

Blant over 3000 bidrag som deltok i årets konkurranse stakk Åsa Maria av med førstepremien. Hennes kreative og innovative bruk av alle pennene i settet har resultert i et verk som er like teknisk imponerende som det er følelsesladet. Med en mesterlig komposisjon og en imponerende dybde blir vi dratt inn i bildet og etterlatt med spørsmål som pirrer fantasien: Hvor er jenta på vei? Skal hun våge å ta steget inn i bildet, eller er hun på vei bort derfra? I dette intervjuet med Åsa Maria har vi stilt alle de spørsmålene vi nå er nysgjerrige på. Hva var inspirasjonen bak motivet, og hva var hennes første reaksjon da hun fikk de 6 tilfeldig utvalgte pennene?

Hei Åsa! Fortell litt om deg selv og hvordan du fikk vite om konkurransen.

Jeg bor i Kristianstad med familien min. Da jeg var barn og tenåring, leste jeg, skrev og tegnet med en uforbeholden glede. Det var ingen kulturelle interesser i familien, men jeg fikk være i fred og søkte meg til alt som var annerledes. Jeg begynte på min første kunstskole da jeg var seksten, etterfulgt av flere kunst- og håndverksutdanninger samt kunst, litteraturvitenskap og kreativ skriving på universitetet. Mange sier at det egne skaperverket må vike når man får familie – hverdagen og trettheten kommer imellom. Men for meg forsvant den uforbeholdne gleden ved å skrive og tegne et sted mellom kunstskolen og universitetet.

Det plaget meg ikke så mye, for nesten hele mitt voksne liv har jeg jobbet med kultur og andres skapende arbeid. Jeg har brent for kultur, kunst og rar kunst, ikke fordi jeg på noen måte mener at det som er vanskelig å forstå er bedre, men fordi jeg setter pris på det annerledes på samme måte som noen er gourmeter. Deretter fulgte noen vanskelige år. Når det var som mørkest, begynte jeg å tegne og skrive igjen. Det var ikke planlagt, det fantes ingen terapeutiske grunner eller noe behov for selvforbedring. Det var mer som å finne en glemt genser og tenke, "ja, akkurat, denne er jo kjempebehagelig." Nå som jeg har litt ledig tid, vil jeg ikke gjøre annet enn å sette pennen mot papiret. Det er det morsomste jeg vet.

Hvordan reagerte du da du så pennene, og hvordan lærte du dem å kjenne?

Først må man vite at jeg er en materialnerd og skoleflink. Jeg tar den taktile opplevelsen av penn og papir på stort alvor. Derfor var reaksjonen min mer analytisk streber enn kreativ villstyring. Jeg ble glad for at det var med en marker fra Talens Pantone og fargeblyanten Chromaflow fra Derwent. Begge var på min "må-teste-liste". Jeg ble lettet over at det var med en finelin

Kan du fortelle litt om verket ditt og tanken bak motivet?

Motivet ga seg selv gjennom fargene på pennene. Jeg visste med en gang at jeg ville tegne et bilde basert på et foto jeg tok av datteren min en septemberkveld for et par år siden. Tidligere på dagen hadde vi vært og kjøpt sko til høsten, og hun hadde valgt et par tøffe støvler som glitret som en nystriglet ponni i kveldssolen. Jeg tenker at kunst – i ordets bredeste betydning – oppstår i overgangen mellom det kjente og det ukjente. Jeg baserer meg ofte på bilder, og den store gleden er å jobbe med tegningen til jeg har fått frem noe som ikke var til stede i originalbildet.

Hvordan så din kreative prosess ut?

Da jeg var ung, lat og utålmodig, laget jeg aldri, eller svært sjelden, skisser eller forstudier. Jeg kastet meg rett inn i det som skulle bli sluttresultatet og tenkte på den «kunstneriske prosessen» som en slags naturkraft som enten skjedde – et godt verk – eller ikke, et dårlig verk. Hvorfor gjøre om når man kan lage noe nytt? Kunstnerisk kvalitet kunne kompenseres med snakketøy og en god ramme. Nå har jeg modnet og har derfor laget en liste til mitt yngre jeg med grunner til hvorfor det er lurt å lage mange skisser. Tilfeldigvis beskriver denne listen også min kreative prosess.

Grunner til hvorfor man bør lage mange skisser

1. Fordi tegningen ikke overføres med tankekraft – det finnes en rekke nevrologiske prosesser, nervesystemer, muskler, blodstrømmer og motorikk (for å nevne noen) som må samarbeide før skissen begynner å ligne det man forestilte seg.
2. Fordi resultatet ikke blir som man hadde tenkt. Man kan ikke vite hva man tror før det er gjort.
3. For å få det man skal tegne til å «sette seg i hånden». Repetisjon slår viskelæret, og gjentakelse fyller linjene med liv.
4. For å kunne konsentrere seg om enkeltstående deler i ro og mak, uten å bekymre seg for helheten.
5. Fordi det ofte ikke er gitt hvilket format eller hvilket papir som passer best.
6. For å bygge et forhold til pennene. Deres personlighet er ikke hugget i stein. De kan både se ut og oppføre seg annerledes hvis de får friheten til å mingle med ulike materialer og underlag.
7. Fordi det er morsommere å være midt i noe enn å fullføre noe.

For de som ønsker å vite de tekniske detaljene, er tegningen laget på Crevides Bristolpapir. Motivet ble svært svakt skissert med fargeblyanten fra Derwent og deretter med pennen fra Tombow. En grunn til at jeg var sparsommelig med fargeblyanten, var at jeg opplevde at voksen hindret de andre vannbaserte pennene fra å blande seg. Tegningen er bygget opp lag på lag, fra lyst til mørkt, med unntak av Chromaflow som ble lagt på til slutt på grunn av det høye voksholdet. Den mest brukbare pennen var Tombowen – med den kunne jeg blant annet skape dybde, dempe valører, gjøre noen penner våtere eller mer flytende, samt skape mykere overganger.

Hva var den største utfordringen med konkurransen?

Den aller største utfordringen viste seg å være å spisse fargeblyanten Chromaflow fra Derwent. Spissen brakk av uansett hvilken blyantspisser jeg brukte, eller hvor skarp bladet var. Jeg foretrekker lange spisser, men måtte nøye meg med korte, noe som også gjorde at spissen ble sløv raskere enn ønsket. Jeg brukte sandpapir mellom spissingen for å opprettholde spissen.

Har du noen tips for å komme ut av en kreativ bølgedal?

Alt avhenger av bølgedalen, hvor lenge den har pågått, og om man må komme seg ut av den. Et generelt råd er å håndtere skapertrangen med ømhet. Det er et lys som noen ganger kan trenge en skjerming både mot verden og egne ambisjoner. Min holdning er at jeg ikke gjør noe med mine bølgedaler. Det fungerer bra fordi verken min identitet eller inntekt er knyttet til at jeg må prestere. Men hva slags råd er det? En ting man kan gjøre, er å prøve å oppleve uten å bedømme. For eksempel kan man se en film, lese en bok, spise et måltid eller scrolle uten å prøve å mene noe om det. Det er ingen garanti for å bli mer kreativ, men resultatet blir ofte, etter en stund, mer uforutsigbart.

Er det noen av pennene du likte ekstra godt og vil bruke igjen?

Jeg har ikke gitt opp håpet om Derwents Chromaflow, kanskje fikk jeg et mandagseksemplar? Jeg likte også markøren fra Royal Talens. Kvalitetsmessig syntes jeg ikke den skilte seg fra andre markører i samme prissegment, min gjetning er at prisen til en stor grad skyldes lisensavtale med Pantone. Pantone er både et selskap og et fargesystem, noe som er nyttig hvis man ønsker å overføre det man tegner til et annet materiale. En annen fordel er at Pantone kan konverteres til NCS, noe som gjør det enkelt å finne fargekoden. I tillegg kommer påfyllingen på flaske og kan derfor brukes som hvilken som helst flytende farge.

Hva skal du kjøpe for premien? Har du noen favorittprodukter du vil tipse om?

Det jeg lenge har ønsket meg, er et ordentlig lysbord og et par skikkelige arbeidslamper. Skal jeg være ærlig, er jeg fortsatt overveldet over prisen. Mitt materialnerderi kan ha sitt opphav i følelsen, men jeg har alltid vært opptatt av at dyrt ikke nødvendigvis er det samme som best. Det er, hvor teit det enn høres ut, en glede å finne en god penn. All ære til min trofaste BIC Cristal, men nå kan jeg prøve Rotring. Hvem vet? Kanskje blir jeg inspirert til å dele mine erfaringer på Instagram?

Hva var din reaksjon da du fikk vite at du hadde vunnet?

Jeg har bare vunnet en konkurranse én gang tidligere i livet. Da var jeg åtte år og vant et kaffeservise. Derfor er det å vinne forbundet med skuffelse og en liten dose skam over å være utakknemlig. Jeg hadde ikke forventet å vinne. Jeg kan bare beskrive reaksjonen min som et "gledessjokk", et uttrykk jeg frem til nå har vært skeptisk til, akkurat som "sykt glad". Men jeg forstår at de trengs for å beskrive størrelsen på overraskelsen og lykken. Jeg klarte bare å lese den første linjen i e-posten, så måtte mannen min lese opp den fine begrunnelsen mens jeg uttrykte glede på alle slags mulige, men like lite verdige, måter. Jeg kom meg ikke helt før tenåringen kom ut av rommet sitt og, med sin allvitende visdom om internett, erklærte at "jeg trolig hadde blitt svindlet".