Veggmaleri

– Da jeg fikk spørsmål om å lage et veggmaleri hos Klco i Varberg, hadde jeg aldri gjort det før. Men som med det meste jeg foretar meg, var innstillingen min: hvor vanskelig kan det være? Jeg visste at veggen var ca. 5 meter bred og uendelig høy, og at den var malt i blekrosa. Jeg jobber gjerne med akrylfarger som er hurtigtørkende og som dekker bra.

– For å gjøre arbeidet så smidig som mulig, valgte jeg å ikke dekke hele veggen med malingen, spesielt ettersom den er så veldig høy. Jeg ønsket heller ingen tydelige avslutninger eller kanter i bildet. Jeg hadde to dager på meg, så et visst tidspress var det.

– Så var det bare å begynne! Jeg skisserte opp et ansikt direkte på veggen (jeg oppdaget til min store ergrelse at jeg hadde glemt å ta med viskelær, så det måtte ganske enkelt bli bra på første forsøk). Jeg brukte et fotografi som utgangspunkt for å få det så bra som mulig. Jeg skisserte på frihånd, men det er også mulig å bruke en prosjektør eller overhead for å få motivet opp på veggen.

– Deretter var det bare å begynne å male! For å få ansiktet til å smelte inn i veggen og unngå rette kanter og avslutninger, lot jeg trøyen hennes flyte ut. Det var også noe jeg ikke hadde testet før, men tok det på magefølelsen og det viste seg jo å bli bra! Da portrettet var ferdig, fortsatte jeg med en strand på den andre siden av veggen. Her hadde jeg fått opp dampen og kjørte helt på frihånd og malte direkte på veggen, uten skisse under.

– Det er litt kronglete å male så stort. Trikset er å rygge og sjekke ofte, slik at man ser at man er på riktig spor. Et annet aspekt med å male en vegg er at mennesker ser på når du jobber, men det må man forsøke å glemme så godt man kan. For å binde sammen motivet, avsluttet jeg med å tegne en stor mørkerød sirkel, ganske høyt oppe på veggen. Dette drar blikket oppover og gir en følelse av rom og høyde i maleriet.