Våge å lage raske skisser med Anna Pers Bräcke

Har du noen gang lurt på hvordan den fine illustrasjonen ble til? Hvordan oppsto ideen? Om det startet med en notat eller en sånn «rask skisse» man klotter ned på en serviett i et plutselig innfall av inspirasjon. Illustratøren Anna Pers Bräcke forteller om sitt kunstnerskap og viser skissene som er utgangspunktet for de fantastiske illustrasjonene «Jätten som blev liten».

Anna, hvor finner du inspirasjonen din?

Noen ganger føles det som om hjernen min aldri tar pause, og ofte må jeg skrive ned setninger enten på telefonen min eller lage en rask skisse i skisseblokken, eller på en konvolutt eller et annet papir som ligger nærmest. Jeg blir inspirert av musikk, andre illustratører, bøker, filmer, naturen og mennesker.

Når jeg har idétørke, kan jeg ha behov for å ta en tur, eller så ser jeg etter bilder som berører meg og som kan sette i gang tanker og idéer. Det kan også hjelpe å gå på museum eller bibliotek for å bla i bøker. For meg handler det ofte om å åpne sinnet og innse at alt er mulig. I et bilde kan alt skje, det er jeg som illustratør som bestemmer hva som er mulig. For meg er illustrasjon å kommunisere.

Hvilket materiale bruker du?

Når jeg illustrerer, bruker jeg Polychromos-blyanter fra Faber Castell. Jeg synes de har en passe myk spiss og god fargegjengivelse. Når det gjelder fineliners, bruker jeg nesten utelukkende Micron 0,05 og 0,2. Når jeg skisser, bruker jeg Pentel Graphgear 1000 0.3 med 2H-stift. Ellers bruker jeg gjerne Staedtler Mars Lumograph i 4H, 2H, HB, 2B og 6B.

Mitt favorittviskelær er knetgummiet fra Staedtler. Jeg liker også godt viskelærspennen MONO Zero fra Tombow, da den gjør det enkelt å viske små detaljer. For å viske ut pigmentene fra fargeblyanter bruker jeg en Battery Eraser, som visker intenst uten å ødelegge papiret.

Når det gjelder farge, jobber jeg med gouache og akvarell fra Winsor & Newton. Jeg liker både å tegne og male på Saunders-Waterford varmpresset akvarellpapir 300 g. Det har en overflate som er glatt uten å være blank. Det er egentlig et akvarellpapir, men jeg synes det fungerer utmerket til fargeblyanter også. Som skisseblokk veksler jeg mellom Leuchtturm1917 180 g og Moleskine Sketchbook 165 g.

Kan du beskrive skisseprosessen din?

Skisseprosessen min kan se litt ulik ut, men oftest lager jeg veldig raske skisser som bare tar noen sekunder. Jeg gjør dem som små thumbnails, og ofte kan det være vanskelig for andre å se hva jeg har laget. For meg fungerer disse som huskelapper. Jeg pleier også å skrive ned noen stikkord om hvordan jeg har tenkt. Noen ganger kan jeg lage skisser som tar litt lengre tid, der jeg også bruker farger. De er fortsatt enkle, men gir et tydeligere bilde av hvordan jeg har tenkt.

Jeg tar deretter et bilde av disse og overfører til enten iPaden min eller til Photoshop, hvor jeg fortsetter å tegne. Når bildet er i Photoshop, begynner jeg med å lage outlines av skissen. Deretter bruker jeg som regel bare én og samme digitale pensel til å tegne alt. Jeg vil komme så nær det tradisjonelle tegnearbeidet som mulig, selv om jeg jobber digitalt. Jeg fargelegger på samme måte som jeg ville gjort på papir.

Jeg begynte med denne arbeidsmåten under eksamensarbeidet mitt, da jeg skulle lage en bildebok uten tekst på ca. 36 sider. Det krevde utrolig mye tid, og ved å jobbe digitalt sparte jeg tid. Likevel er det aldri helt det samme som å bruke ulike materialer sammen, der feil kan skje og bli en del av nerven i en illustrasjon.

Hva har hjulpet deg i utviklingen din?

Det jeg tror har vært viktig for utviklingen min, er å hele tiden holde i gang med tegningen. Å la seg inspirere av andre og analysere bildene deres, å forstå hvordan et bilde kan bygges opp, for eksempel komposisjon og fargevalg. Jeg var tidligere redd for farger. Men jeg oppdaget at mange av bildene som tiltalte meg, var fulle av farger. Under utvekslingen min ved Rhode Island School of Design lærte jeg masse om både farger, komposisjon, bildets oppbygging og dets kommunikative evne. Der begynte jeg også å gi fargen mer plass, og i dag elsker jeg å bruke farger i illustrasjonene mine.

Det har også vært viktig for meg å diskutere illustrasjon med andre. Det har hjulpet meg å forstå hva som gjør at jeg liker enkelte illustrasjoner bedre enn andre, noe som igjen er nyttig i mitt eget arbeid. Nå høres det nesten ut som om jeg bare analyserer bilder – slik er det ikke. Det ligger i bakhodet, og noen ganger må jeg ta et steg tilbake for å forstå hvorfor noe skurrer i et bilde, eller når jeg må ta beslutninger om hvordan jeg skal gå videre med en illustrasjon. I tegningen og malingen finner jeg ro, glede og drivkraft. Det finnes ingenting annet jeg heller vil enn å skape illustrasjoner som forteller, berører og påvirker.

Anna Pers Bräcke