Serietegning med Mikael Riesebeck

Allerede som liten bygde Mikael opp fantasiverdener med penn og papir, en fortellerform som senere ble hans yrke. Siden den gang har han fulgt i sporene til sine store forbilder, fra Franquin til Drew Struzan, inspirasjon som i dag merkes både i portrettene han tegner og i arbeidet med barnebokserien Familjen Rysberg. Vi får ta del i hvordan prosessen ser ut fra idé til ferdig verk, motgang underveis og hvilke materialer som har en naturlig plass i atelieret.

Hei Mikael! Hvordan ble interessen din for serietegning vekket?

Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske. Som enebarn oppvokst i en liten bygd langt borte fra alt, ble blokk og papir den beste vennen. Heldigvis fikk jeg en likesinnet venn da jeg var 5 år. Vi lagde tegneserier og inspirerte hverandre til å bli bedre og bedre i tegningen vår. Vi var ute i skogen og lekte, og kom hjem om kvelden og tegnet eventyret vårt fra den dagen. Det finnes jo ingen grenser for hvor langt man kan komme med et bilde. Du kan skape en annen verden, som du fyller med ulike vesener eller farkoster, mulighetene er uendelige. Det gjorde at det føltes naturlig for meg å jobbe med spesialeffekter da jeg ble eldre. "Effekter" er den ultimate kunstformen. Der får du designe, bygge modeller (både fysisk og i 3D), filme, fotografere og komponere i et program som Fusion, det vil si å sette alt sammen med det filmede materialet.

Hva er du aktiv med akkurat nå?

Akkurat nå tegner jeg for Fredde Granbergs bøker om "Familjen Rysberg". Det blir også noen bestillinger på portretter. Ellers står jeg mye på scenen og driver med skuespill.

Hvordan ser din kreative prosess ut?

Det kommer litt an på om det er serietegninger som skal lages eller mer "realistiske" bilder. Lager jeg "realistiske" bilder, tar jeg utgangspunkt i ulike fotografier som jeg setter sammen til en komposisjon. Hvis jeg skal tegne portretter som må være helt nøyaktige, bruker jeg noen ganger projektor for raskt å få opp komposisjon og proporsjoner på papiret. Dette gjør at jeg raskere kommer frem til selve detaljarbeidet med å tegne etter fotoet. Jeg kan spare minst en hel dag på dette og dermed få bedre økonomi i arbeidet. Men hvis det er for min egen del, tegner jeg direkte på papiret og jobber fra bunnen av. Da har man jo ingen deadline, så det kan få ta litt tid.

Seriefigurer er en helt annen sak, da må man "studere" biler, bevegelser, dyr, hender, uttrykk og klær. Da er historiefortellingen i fokus, og figurene skal "spille ut" historien. Da må alt sitte i ryggmargen. I tillegg er tusjingen i seg selv en kunstform som må beherskes. Jeg tusjer med pensel, detaljert men veldig gøy! Så serietegning er mer tidkrevende med alt forarbeidet og innlæringen av alt rundt deg.

Fortell om en typisk dag i atelieret. Noen rutiner?

Jeg har dessverre ingen faste rutiner, det burde jeg kanskje hatt. Men når jeg har deadlines, for eksempel på bøker, setter jeg meg ned og jobber så snart datteren min har gått til skolen, og prøver å sitte så mange timer jeg bare kan. Da er det bare hardt arbeid som gjelder, det skal helst vært ferdig i går...

Hvilke materialer klarer du deg ikke uten?

Blyant, viskelær og papir klarer jeg meg ikke uten! Det finnes mange gode penner, men jeg har blitt spesielt glad i Faber Castell fordi de har så mange ulike varianter. Vannløselig grafitt er for eksempel veldig gøy for å skape teksturer og merkelige vått-i-vått-effekter med blyant. Fabriano akvarellpapir 640g satinata og Clairefontaine mixed media 250g er papiret jeg lager alle Rysberg-maleriene mine på, fra skisse til ferdig akvarell. Du kan gjøre hva som helst med det papiret, det tåler det meste.

Ellers liker jeg Caran d'Ache Luminance-blyanter sammen med akvarellfarger fra Schminke og gouache fra Caran d'Ache, en fantastisk kombinasjon. Jeg bruker også airbrush for visse effekter, som lys, skygger og vignett. Mitt førstevalg av airbrush er en Iwata Hi-Line HP-CH, et fantastisk verktøy! Jeg har også sprøyter fra Harder & Steenbeck, også veldig bra. Men det er noe med Iwata som skiller seg ut. Full kontroll.

Har du noen gang opplevd perioder der kreativiteten svikter?

Å ja! En fryktelig vond følelse. Jeg hadde en periode på 10 år hvor jeg ikke tegnet en eneste strek. Det skjedde vanskelige ting i livet, så jeg fordypet meg i musikk i stedet i de årene. Jeg trodde jeg hadde sluttet å tegne for godt! Men tegningen sitter i kroppen som en identitet, så da jeg følte meg litt helere, tok jeg frem papir og blyant igjen.

Hvordan vil du beskrive stilen din?

Når det gjelder serietegnerstilen min, er det den såkalte fransk-belgiske stilen som har inspirert meg mest. Ellers har jeg nok ingen egen stil dessverre, ikke ennå. Jeg misunner dem som har funnet sin identitet i malingen. Jeg føler meg ofte som en "copycat". Men en dag kommer det kanskje, en helt egen stil...

Hvor finner du inspirasjon?

Jeg har hatt noen store forbilder som jeg har latt meg inspirere av gjennom livet. Først var det André Franquin, mest kjent som skaperen av Gaston Lagaffe og arvtakeren til Spirou. Etter ham kom Tome og Janry, som tok over stafettpinnen etter Franquin og tok Spirou til nye høyder. Drew Struzan, som dessverre gikk bort i år, er nok mitt største idol. Plakatene hans for Star Wars, ET, The Goonies og Indiana Jones, for å nevne noen få av prosjektene han har etterlatt seg, er fantastiske verk. Når det gjelder portrettene mine, er det Drew jeg har "lånt" mest fra. Hans teknikk og filosofi rundt komposisjon, fargevalg og utførelse har hjulpet og inspirert meg mye.

Kan vi følge arbeidet ditt videre?

Jeg har en Instagram, @capocci_riesebeck, der jeg og samboeren min legger ut tingene våre sammen. Hun lager "pattakonst", som hun kaller det, altså bryster i leire som gjør ulike ting. Veldig morsomme kunstverk. Hun har allerede funnet sin unike stil etter bare fem år! Mens jeg er laaaangt unna noe eget... urettferdig!? Men det er jo det som gjør skapingen så gøy! At alle kan – etter egen lyst og kreativ evne – skape noe? Det er viktig å huske når man henger seg opp i detaljer eller vil være "flink" og lage noe spesielt. Risikoen er at man "forbyr" seg selv å bare kjøre på, la det bli det det blir. Alle er faktisk kunstnere!

Mikael Riesebeck